Ingen kan hjelpe meg

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet!

Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv?

Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen.

Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise?

Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte.